Solar-B hjem Norsk bidrag Vitenskap Operasjon Instrumenter Datasenter Multimedia

Vitenskap med Solar-B

Solar-B er en oppfølger til den svært vellykkede Yohkoh-satellitten, som i likhet med Solar-B var et samarbeidsrposjekt mellom Japan, USA og Storbritannia. Yohkoh het i fasen før oppskytning Solar-A, hvilket forklarer Solar-B navnet. Etter vellykket oppskytning av Solar-A ble den omdøpt, og navnet, som betyr solstråle på japansk, ble stemt fram som vinneren i en navne-konkurranse blant japanske sskolebarn. Det gjenstår å se hva Solar-B kommer til å bli hetende etter en forhåpentligvis vellykket oppskytning. Yohkoh observerte solen i røntgen-lys under stort sett hele 90-tallet, og bildet under viser hvordan solen, sett fra et av Yohkoh-instrumentene varierer i røntgen over det som er kjent som solens 11-års periode.

Credit: Yohkoh mission of ISAS, Japan. X+ray telescope prepared by Lockheed Martin Solar and Astrophysics Laboratory, the National Astronomical Observatory ofJapan, University of Tokyo, with support from ISAS, NASA.

Det som er lyst i disse bildene er atmosfæren utenfor solens overflate, som i bildene er mørke. Den lyse gassen holder temperaturer på flere millioner grader. Dette er fortsatt et av de store spørsmålene i solforskningen: Hvorfor er solens atmosfære - koronaen så varm?

Mens solens overflate, fotosfæren holder en temperatur på ca. 5700K, holder altså atmosfæren temperaturer på over en million K (1MK). En så varm gass stråler mest i ultrafiolett (UV) og røntgen. Denne strålingen absoberes i jordas atmosfære, og for å studere koronaen må man derfor skyte satellitter ut i verdensrommet.

I løpet av de siste 20 årene har flere satellitter blitt skutt opp for å studere koronaen. Yohkoh er allerede nevnt, i tillegg er SOHO kjent for mange. Her harogså Norge spilt en vesentlig rolle. I dag har Institutt for Astrofysikk et av de mest aktive forskningsmiljøene i verden på solfysikk. Dette føres videre me det norske engasjementet i Solar-B.

Prosjekter som Yohkoh og SOHO, sammen med utviklingen av stadige kraftigere datamaskiner som gjør at vi kan forstå prosessene på sola bedre teoretisk ved hjelp av numeriske simuleringer, har gjort at vi i dag harkommet langt i å forstå sola. Vi vet at energien som skal til for å varme atmosfæren til millioner av grader kommer fra gassesn konvektive bevegelser i solas indre, og solas magnetfelt. I fotosfæren, hvor varm gass strømmer opp fra solas indre, og kald gass synker ned igjen (vi kan nesten si at gassen koker), røres magnetfeltet med i gassens konvektive strømning. Akkurat som strikk som tvinnes opp, lagres det energi i det stadig mer flettede magnetfeltet, helt til feltet ryker, og energi på en eller annen måte overføres til gassen i koronaen, som blir varm. Store og små slike eksplosjoner foregår på både store og små skalaer. Og akkurat som bildet over viser at koronaen forandres seg mye i løpet av solas 11-års syklus, varierer også koronaen på så korte tidsskalaer som noen få sekunder, når den obersveres på så små skalaer som er vi hittil er i stand til fra stallitter. Gassen i koronaen er gjerne konsentrert i magnetiske løkker, og inne i slike løkker strømmer den varme gassen med hastigheter på opp til flere 100 km/s.

Solar-B vil føre oss anda nærmere en løsning på hvorfor koronaen er så varm. Hvordan dette i praksis skal gjøres kan man lese mer om under beskrivelsen av de 3 instrumentene på Solar-B.

Oppdatert 29.11.2005 av Øivind Wikstøl