Institutt for teoretisk astrofysikk

20.10.05 (oppdatert 20.10.05)

NORSK SAMARBEID MED SOLENS RIKE

Solsatellitten Solar B skal skytes opp i 2006. Japan står bak prosjektet, og norske forskere og norsk industri har fått oppdraget med å lese ned og distribuere de vitenskapelige rådataene som satellitten samler inn. Dette er en av de største kontraktene noensinne fra ESA til norsk industri og forskning.

Solar B satellitten.
Illustrasjon: ISAS/JAXA

Solar B skal kaste lys over prosessene som foregår i den ytre solatmosfæren. Den største interessen er knyttet til koblingen mellom den magnetiske finstrukturen vi finner ved solens overflate, og de dynamiske prosessene som foregår i lagene lenger opp i atmosfæren.

SOLTELESKOP

Ombord på satellitten finner vi det største optiske solteleskopet som noensinne er plassert i rommet. Teleskopet kan vise detaljer ned til 175 km på solens overflate. Det blir som å lese et bilskilt på 100 kilometers avstand.

FRI SIKT

Satellitten skal plasseres i en spesiell solsynkron polar bane 600 km over bakken. I denne banen kan satellitten observere solen uavbrutt 9 måneder i strekk. Resten av tiden blir det korte avbrudd når satellitten kommer inn i jordskyggen.

INTERNASJONALT SAMARBEID

The Japanese Aerospace Exploration Agency (JAXA) tok inititativet til Solar B på midten av 90-tallet . Flere land har vært med på utviklingen og finansieringen underveis. Solar B har i dag bidrag fra Japan, USA og Storbritannia.

Norges innsats så langt har i hovedsak gått ut på å utvikle visualiseringsverktøy og programvare som skal analysere vitenskapelige data fra ett av instrumentene ombord i Solar B.

Fra venstre: Pål Brekke (Norsk Romsenter), Rolf Skatteboe (KSAT) og Viggo Hansteen (Institutt for Teoretisk Astrofysikk).
Foto: Norsk Romsenter

STOR AVTALE TIL NORGE

I tillegg har ESA, den europeiske romorganisasjonen, gitt Norge i oppdrag å lese ned store deler av de vitenskapelige dataene fra satellitten. Norge skal også bygge opp et europeisk datasenter som skal distribuere alle data fra Solar B.

Avtalen mellom ESA og Norsk Romsenter er på ca 8 milloner euro, drøyt 60 mill kroner, over seks år. Arbeidet skal gjøres ved Kongsberg Satellite Services, KSAT, og Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

SVALBARD

Satellittstasjonen SvalSat på Svalbard, KSAT, er valgt ut til nedlasting av data på grunn av en gunstig beliggenhet. SvalSat ligger nemlig lenger nord og kan derfor "se" Solar B flere ganger hver dag enn tilfelle er ved alle andre nedlastningsstasjoner i verden.

SvalSat vil ta imot data hver gang Solar B passerer. Dermed får forskerne mer enn dobbelt så mye vitenskapelig data i forhold til hva resultatet ville blitt med nedlasting bare i Japan og USA.

Utnyttelsen av satellitten blir derfor langt større, til stor glede for alle solforskere rundt om i verden som venter i spenning på oppskytingen.

EUROPEISK DATASENTER

Det Europeiske datasenteret skal bygges opp ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk ved UiO. Solfysikkgruppen ved instituttet er regnet som en av verdens ledende på dette feltet. Gruppen har lang erfaring fra tidligere romprosjekter som f.eks SOHO.

Datasenteret blir bygget opp med kraftige datamaskiner, og tilgangen til data blir lagt til rette via en nett-portal. Gjesteforskere er velkomne, og tre nye stillinger blir opprettet for drift og brukerstøtte.

Avtalen med ESA styrker det norske miljøet ytterligere og er en stor fjær i hatten for både Instituttet og Norge.

Den norske deltagelsen er i sin helhet ledet av Norsk Romsenter. Prosjektleder ved Norsk Romsenter er seniorrådgiver Pål Brekke

PRESSEKONTAKTER:

Pål Brekke
(seniorrådgiver Norsk Romsenter)
Telefon: 22 51 18 27
Mobil: 90 87 19 61

Rolf Skatteboe,
(adm. dir. KSAT)
Telefon: 91 12 89 85

Viggo Hansteen
(professor, Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitet‰ i Oslo)
Telefon: 22 85 61 20


Oppdatert 20.10.2005 av Torben Leifsen