Solar-B hjem Norsk bidrag Vitenskap Operasjon Instrumenter Datasenter Multimedia

Solar-B Datasenter i Oslo

Norge har nå allerede i flere år deltatt som fullverdig partner i Solar-B prosjektet, gjennom sitt bidrag med utvikling av vitenskapelig programvare for ett av instrumentene (EIS) på Solar-B.

I tillegg har ESA, den europeiske romorganisasjonen, nå inngått en avtale med den Japanske romorganisasjonen JAXA, som medfører at Norge skal lese ned store deler av de vitenskapelige dataene fra satellitten. Dette skal skje fra Svalbard, hvor satellittstasjonen SvalSat ligger perfekt til for nedlesing av data fra Solar-B. Satellitten vil nemlig gå i en polar bane i ca. 600 km høyde over jordoverflaten, og vil således ha kontakt med SvalSat i hvert eneste omløp.

I tillegg vil det bygges opp et europeisk datasenter ved ITA i Oslo. Dette betyr at Norge og Oslo vil bli et av de virkelige knutepunktene for Solar-B når den kommer i operasjon.

Satellittstasjonen Svalsat eies og drives av Kongsberg Satellite Services AS ( KSAT), som Norsk Romsenter eier halvparten av. Svalsat er et flott eksempel på hvordan Norge kan utnytte sin geografiske posisjon til å styrke sin posisjon som romnasjon. Svalsat er med sin nordlige beliggenhet perfekt til å lese ned data fra, og sende kommandoer opp til, satelliter i polare baner. Solar-B vil gå in en slik polar bane, ca. 15 omløp rundt jorda pr. døgn i en høyde av ca. 600 km over jordoverflaten. Dermed vil man kunne lese ned data fra alle 15 omløpene på Svalsat. Til sammenligning vil den japanske stasjonen kun ha kontakt med satellitten 3 ganger pr. døgn i gjennomsnitt. Når vi vet at nedlesningsraten er en av de store flaskehalsene som begrenser det vitenskapelige utbyttet fra slike satellitter, skjønner vi hvor viktig SvalSat blir for Solar-B prosjektet.

Data fra Solar-B sendes ned til telemetri-antenna på Svalsat med en bændbredde på ca. 4Mb/s for vitenskapelige data. I tillegg er det en egen kanal for å overføre såkalt "Housekeeping" data. Dette er data som inneholder informasjon om hvordan satellitten har det, f. eks. temperaturer, og spenninger over elektriske kretser. En gjennomsnittelig kontakt varer ca 10 minutter. Dermed vil det være mulig å laste ned ca. 2.4 Gb pr. omdreining rundt jorda.

Fra Svalsat overføres data videre via optisk fiber til KSAT i Tromsø. Derfra transporteres data videre til JAXA i Japan via det ordinære internettet. I Japan foretas det en første prosessering av data, hvor data bl.a. lagres i et filformat som forskere rundt om i verden er vant til å håndtere. Disse datafilene sendes så ut til de ulike datasenterne for Solar-B i verden. Et av disse, som skal forsyne europeiske forskere med data, vil ligge i Oslo, ved Institutt for teoretisk astrofysikk. Dette datasenteret, sammen med kostnadene forbundet ved nedlesing av data fra SvalSat, er finansiert som et spleiselag mellom ESA og Norsk Romsenter, og er ESAs bidrag inn i Solar-B prosjektet. Her kan du lese en pressemelding om datasenteret som ble sendt ut i oktober 2005.

Oppdatert 25.11.2005 av Øivind Wikstøl